Skrevet av Bjørn Løkken.

Kilder :

• Alf Collett – Gaarder Manntall udi Christiania 1661.
• Dansk biografisk leksikon.
• Tingbok for Aker 1686.

Christian Sørensen (Søfrensen) Muus (26.oktober 1656 - 10.desember 1717) ble født i Christiania.

Foreldre: Kjøpmann Søren Muus (1609-1693) og Øllegaard Olufsdatter (1621-1703).

Gift 1.gang 8.juli 1680 i Christiania med: Helle Christensdatter (1662-1701) De fikk 7 barn:

• Øllegaard Muus 1678-1707
• Elisa Christiansdatter Muus 1681-1688
• Søren Christiansen Muus 1683-?
• Holger Christiansen Muus 1687-?
• Antoinette Christiansdatter Muus 1689-?
• Ulrich Christiansen Muus 1691-?

Gift 2.gang 19.april 1702 med Vibeche Lund (?-1755). De fikk 5 barn:

• Christian Ditlev Muus 1703-1703
• Christian Ditlev Muus 1704-1707
• Michael Wibe Muus 1706-1707
• Kristiane Margrete Muus 1708-?
• Øllegård Lisbet Muus 1709-?

Sørensen - Sørensønn - Søfrensønn.
Vi har sett navnet skrevet i nær sagt alle de mulige varianter som er, men vi har valgt å benytte Christian Sørensen Muus her. 

I en Dansk slektstavle som omhandler en Dansk Muus gren, vi innehar, er følgende notat nedskrevet: Denne Muus ætt tilhører samme slekt som Presten Niels Jacobsønn Muus (se egen omtale). Niels var sønnesønn av sorenskriver Niels Rasmussen Muus og hustru Agnete Lisbeth Henriksdatter. Videre skal det være en familietilknytning til den Danske Lars Muus sin ætt, men hvor og hvordan er ikke påvist.

I manntallet for 1661 er kjøpmann Søren Muus benevnt som: Søfren v.de.Muus ”Haffuer ingen brug”. I tileggskommentaren til familien Muus står følgende:

• Søfren van der Meuse ( ? ) * før 1657.
• Øllegaard Olsdatte.
• En sønn Christian døpt 1.november 1656.
• Alexander d. ( døpt eller død ) 24.februar 1660.
• Barn begravet 2.september 1662.

Hvorfor Søfren Muus benevnes som ”van der” i manntallet for 1661 er en gåte.
Vanligvis forbindes jo navn som innholder ”van der” med Nederland/Holland/Tyskland.

I 1661 er foreldrene bosatt i de nordlige 4 de. Kvarter i Opsloe. Pietter Lorentzen som var ansvarlig for taksering av deres verdier, takserte deres ”gaard” til 150 riksdaler. Totalt i nordre kvarter 1661 var det registrert ”70 gaarder, taksert til 16.205 riksdaler”. På denne tiden hadde hvert ”qvarter” i Opsloe en ansvarlig kvartermester som innkrevde skatter til byen og avla regnskap til kemner. Stillingen som kvartermester gikk den gang på omgang blant byens borgere.

Christian Sørensen Muus var student ved Christiania skole i 1675. Etter å ha blitt uteksaminert herfra, ble han teologkandidat i 1677 og fikk magistergraden samme år, sannsynligvis i Danmark. Straks etter dette vendte han tilbake til Norge.

I 1679 påbegynte Christian Muus en utenlandsreise. Fra Hamburg ble han kalt tilbake til Norge hvor han ble innsatt som prest i Christiania stift, først i Urskog (Aurskog) og deretter i 1686 i Ås. Christian Muus benevnes som magister i tingboken for Aker i 1686, og nevnes to ganger under F9 sak 5 og 9. Sak 5 er tydeligvis en krangel om noen tømmerstokker. Sak 9 handler muligens om et skriftlig vitneutsagn fra hans svoger Hr. Christensen.


Christian Sørensen Muus ble Herredsprost i 1689, prost i Christiania i 1693 og året etter Stiftsprost samme sted.

Hans første kone, Helle Christensdatter, døde i 1701 i Christania. Kort tid etter, 5.august 1701, ble Christian Muus ordinert til biskop av Ribe i Danmark. Det varte ikke lenge før hans oppførsel og fremtreden skaffet ham mange fiender. Han fikk utallige klager for sitt hovmod og pengegriskhet som følge av at han ville ”berige” seg på de andre prester’s bekostning. En kommisjon ble nedsatt i 1711 for å undersøke disse forholdene. Hva resultatet av disse undersøkelser ble, er ikke kjent.

Til stor overaskelse oppnådde han året etter å bli forflyttet til Odense bispestol. Han levde deretter på Fyn i ”Kiv og Strid” og måtte stadig igjennom prosesser lik den tidligere prosessen fra Jylland. Kongen personlig skulle på sin gjennomreise i Nyborg, ha gitt biskop Christian Muus en hard velfortjent tiltale for hans sørgelige vandel, men til ingen nytte.

En ny undersøkelseskommisjon ble nedsatt i 1717 og kort tid etter skulle jubelfesten for refomasjonen feires. Christian Muus holdt preken i denne anledning i St. Knuds kirke, men talen gikk fullstendig i stå for Hr. Muus. Denne hendelse, muligens i kombinasjon med de krenkelser og belastninger han var påført, bidro nok til å bryte ned hans person, psyke og øvrige helse.

En måneds tid etter en bispevisitas i Svendborg, døde biskop Christian Sørensen Muus i prestens stue den 10 desember 1717. Hvis biskop Christian Muus av samtid og ettertid blitt hardt dømt, er dette ikke uten gyldig grunn. Det fortelles også om ham at, lik biskop Deichmann, at Muus var en ”jævel” til å låne bøker som han fikk se rundt omkring på de forskjellige prestegårder. Da han som vanlig engang ville se en prest’s bibliotek, svarte presten at han hadde pakket sine bøker og skrifter ned i tønner, da han ikke fikk ha dem i fred for biskop Muus.

Biskop Muus hadde ord på seg for å være en dugelig ”rimsmed”. Alle sine ansøkninger skrev han på vers. Takksigelser for sine befordringer likens. Begivenheter i kongehuset skildret han i den nedarvede ”heroiske Tone med Allusioner” som var hentet langveis ifra, for eksempel lykkeønskningen til Kong Fredriks hjemkomst fra utlandet i 1693 ”hvorved og er anført de Longobarders Udgang af Danmark, først til Rygen, derefter til Bajern og endelig ind i Italien”

Biskop Muus kom også i fokus i forbindelse med det tidligste og håndskrevne eksemplar av Den Jydske Lov, Codex Holmiensis 37, fra slutten av 1200-tallet. Dette var en landskapslov for Jylland som ble stadfestet an Kong Valdemar II av Danmark i 1241. Dette eksemplaret oppbevares nå på det Kungliga Biblioteket i Stockholm. Hvordan det er kommet til Sverige vet man ingen ting om, men det er hevet over tvil at det var i Ribebispen Christian Muus besittelse i begynnelsen av 1700-tallet.

Christian Sørensen Muus var, som tidligere nevnt, gift 2 ganger og fikk 12 barn. Den eldste av biskop Christian Sørensen Muus døtre, Øllegaard Muus, ble 18.juli 1703 i Ribe Domkirke gift med magister Jens Jermiin til Avsumgaard.