Niels Rasmussen Muus
Brevsegl til venstre og i tillegg hans signatur til høyre
Skrevet av:Bjørn
Løkken,
Trondheim.
Kilder:
Eilert
Bjørkvik "Fiat med schriveren sorenskriverembedet 400 år".
Pastor Andreas
Mørchs - Segeltegninger (beskrivelse)
Stange bygdebok bind
II
Sorenskrivere i Norge
1591-1814
H.T. Gram
Bygdebok Romedal bind
III
Riksarkivet - Oslo
Statsarkivet - Hamar
Randi Hagen
Wangensteens
slektssider
Garderbøgsler
på Hedmark.
Niels Rasmussen Muus (1595 -
14.desember 1663).
Foreldre: Rasmus Nielsen Muus
(1570–1657) og Bente Pedersdatter.
Gift 1.gang i 1620 med Agnethe Lisbeth Henriksdatter (1595–1628)
Gift 2.gang i 1629 med Marichen Diedrichsdatter Nøff (? -
5.november 1660)
Oppveksten.
Niels Rasmussen Muus ble født i 1595 antageligvis i Danmark eller
Varberg i Sverige. På hvilket tidspunkt Niels kom
til Hedmark er uvisst, men vi er kjent med at Niels
som ung reiste utenlands for å skaffe seg livserfaring. På
kryss og
tvers i hele Muus-ætten har det vært en mengde
velstående
både geistlige og høytstående embetsfolk. Som ungdom
var Niels først i tjeneste hos noen adelige ukjente
personer for deretter i 1610 å tjenestegjøre hos Hertug
Jørgen av Braunschweig-Lüneburg (Hannover). Hertugens
datter var
Sophie Amalie som senere ble gift med Kong Fredrik III og hun ble
således Dronning av Danmark.
Denne kontakten og disse erfaringene var nok et stort fortrinn hos
Niels med tanke på hans videre karriere.
Sorenskriverkarrieren.
Som sønn av Dansk presteslekt var nok skrivekyndigheten
på plass hos den 27 år gamle Niels Rasmussen Muus. Det
kunne være så som så med skrivekyndigheten i Hedmark
på den tiden.
I nesten 40 år var det han som skulle være ”schrifver”
(skriver) og undervise øvrige lagmenn i Hedmark. Juridisk
kompetanse var heller ikke noe formelt krav for sorenskrivere på
denne tiden. Det kunne være nok dersom man hadde de rette
kontakter samt et mulig kjennskap til juridisk lovverk.
Niels Rasmussen Muus var tingskriver i startfasen av sin karriere, men
ble av Kong Christian IV beskikket til "Sorenskriver paa Hedemarken i
Akershus len" den 6.juli 1622. Som 21-åring i 1616 nevnes han som
tingskriver på Øvre Romerike og i Solør.
I 1622 ble Niels gift med Agnete Lisbeth Henriksdatter og som
sorenskriverfamilie bodde de først på Agger
(Åker) Gård i Vang som senere ble adelig setegård.
NRM - Hjelmvåpen
Tingreiser i Hedmark.
Niels tok fatt på sitt embede. Han var stadig på farten og
reiste rundt i distriktet på tingreiser flere ganger i
året. Den ene dagen kunne han skrive dommer i Vang og Furnes,
tingsvitner i Løten og Hamar. Neste dag skjøte og
skifteprotokoller i Stange og Romedal, og kongehyldningsfullmakter for
Ringsaker så oppgavene var mange og varierte.
Han fikk lønn for hver enkelt side han skrev, uavhengig av hva
det var eller om det var på papir eller pergament. I forbindelse
med skifteprotokoller, måtte han bekoste papir selv og da
var det om å gjøre og få plass til mest mulig
på hver side. Det kan man tydelig se av de gamle
skifteprotokollene.
Dette var en form for akkordlønn som alle sorenskrivere hadde
på den tiden. I tillegg fikk Niels også oppgjør til
Sorenskrivergården avhengig av landskylden til gården Agger
i Vang.
På sine tjenestereiser, fra rundt 1626, benyttet Niels Muus
uniform og hjelm. På hjelmen hadde han sitt eget segl (waaben).
Motivet var en mus med 5 standarter. Standarter var faner/merker for
hestfolket. Han hadde også et eget brevsegl til viktige
dokumenter og dette inneholdt hans navn og initialer.
En velholden familie på
Ottestad.
Da de hadde bodd på Agger Gård i Vang noen år,
flyttet Niels og familien til Lille Hverven Gård i Stange
i
1630. Litt senere gjorde Niels med stattholderens bevilling, et
makeskifte med Østen Tokstad der Niels Muus overtar deler av
Tokstad Gård i Stange. Tokstad var på dette tidspunkt
høyere skyldsatt enn Lille Hverven, men gården var ”meget
forfallen”. Gården manglet i koppskatten for 1645, så Niels
hadde den skattefritt fram til da, men i 1645-46 overlot han bygselen
til Kjell Steffensen Nøttestad. Tokstad Gård var for
øvrig krongods og 28.desember 1632 forsøkte lagmann i
Opplandene Torbjørn Torbjørnsen Skaktavl å
slå kloa i Tokstad Gård. Han søkte om makeskifte med
noe av kronens gods og ønsket å få Tokstad samt en
liten plass under Tokstad med total skyld 3 1/5 hud.
Den samme lagmann Torbjørn ble senere svigerfar til Niels Muus
sin sønn Diederich Muus.
Fra
gardebøxel 1630-31.
Med Welb. her. Stathollders
beuilling
haffuer Niells Muus
sorenschriffuer offuer Hedemarkens Foegderie giort Mageschiffte med
Esten Thogstad, saa at Niells Muus kommer till Thogstad och Esten igien
till Lille Huerffuen, da effterdj at bemelte Thogstad megit er
forfalden aff alder och forleden Aar bleff giort Regenschaffb for
første Bøgxell aff Lille Huerffuen, paa min gunstig
Hosbunds goede behag annammit aff dennem begge till en lidelig
Kiendelsze, Penge 20 dr.
Transkribert til datidens Norsk:
Med velbårne hr. stadtholders bevilling har Nils Muus,
sorenskriver over Hedemarkens fogderi, gjort makeskifte med Esten
Thogstad, så at Nils Muus kommer til Thogstad og Esten igjen til
Lille Hverven, da ettersom at bemeldte Thogstad meget er forfallen av
alder og forleden år ble gjort regnskap for førstebygsel
av Lille Hverven, på min gunstig husbonds gode behag mottatt av
dem begge til en lidelig (rimelig el. passende) kjennelse, penger 20
dr.
Transkribert til samtids Norsk:
Nils
Muus på Lille Hverven har
altså byttet gård med Esten på Thogstad. At Nils
måtte ha bevilling fra stadtholderen kan ha å gjøre
med at Lille Hverven var krongods, noe som også bekreftes ved at
det ble satt opp regnskap for førstebygdel forrige år. At
både Nils og Esten må betale 20 daler hver, kan ha å
gjøre med at Nils ikke hadde betalt førstebygselen for
fjoråret, og at Esten som nå overtok Lille Hverven, betalte
førstebygsel for inneværende år.
Fra ca 1634 skulle hver sorenskriver få bo på utlagte
embedsgårder, men det er uvisst om Niels benyttet seg av dette.
I 1646 flyttet familien Muus til gården Frøberg i Furnes
hvor de bodde til 1648. Senere flyttet familien Muus til Hassel
Gård i Stange.
På denne tiden var Niels Muus en meget velholden mann og bekostet
blant annet deler av altertavlen i Ottestad kirke. Deres navn
står fortsatt skrevet bak på denne altertavlen i Ottestad
kirke og denne inskripsjon er vel bevart den dag i dag.
Altertavlen i Ottestad Kirke - Hedmark
Kongelig ansettelse.
Den 5.august 1630 fikk Niels Muus tilsagnet om å beholde det
Sorenskriveri i Hedmark han i lang tid hadde betjent, gjennom kongelig
”konfirmasjon” av sin stilling fra Kong Christian IV. Stillingen skulle
han få beholde under den forutsetning av at det ikke kom klager
på ham eller hvordan han utøvde sitt embede.
”Christian IV Gjør alle
vitterligt at eftersom Niels Rasmussøn Muus, sorenskriver udi
Akershus Len paa Hedemarken, underdanigst af os haver været
begjærendes, vi hannem naadigst ville bevilge forne
Sorenskriveri, som han en Tid lang haver betjent, at maatte beholde og
ikke af at sættes, al den Stund og saa længe ingen Klage
kommer over hannem og (han) ellers forholder sig, som det sig
bør, da have vi af vor synderlige Gunst og Naade naadigst
bevilget forne Niels Rasmussønn Muus, at han samme Sorenskriveri
paa forne Hedemarken maa beholde og for alt Feilfrift for: og forvalte
og ikke af hannem kommer og (han) ellers forholder sig som det sig
bør. ”
Kronborg 5 aug.1630 .
Det manglet ikke klager på Sorenskriver Niels Muus. De var
nærmest utallige og i 1649 søkte han forgjeves om
forflytning til Bragernes i Drammen, men dette ble ikke innvilget.
I 1651 fikk han også kongelig konfirmasjon på sin stilling,
denne gang fra kong Fredrik III, til tross for alle klagene han
fortsatt hadde hengende over seg.
Det gikk mange rykter, men få visste hva klagene gikk ut
på. Noen av ryktene var teorier om økonomiske misligheter
mens andre om at et barn var født utenfor ekteskap.
Svigersønnen Peder Olufsen var i mange år Niels sin
fullmektig og fungerte gjentatte ganger som konstituert sorenskriver i
Hedmark ved siden av å være gårdbruker fra sin bopel
i Stange. Det samme var også Morten Petersen som var forlovet med
Niels sin datter Agnete.
De siste tunge år.
Tunge år fulgte deretter Sorenskriver Muus som på tross av
klagene fikk sitte i sitt embede. Hans kone gjennom 30 år
Marichen døde og selv kjente han alderdommen sige på med
sine 65 år. Etter dette begikk Niels flere uregelmessigheter i
sitt embede. Den 5.februar mens sønnen Diedrich fortsatt er i
København, skriver han et støttebrev for faren til Kong
Fredrik III for å forhindre avskjeden.
”Faderen Niels Muus paa Hassel, der
havde været i Tjeneste først hos nogle adelige Personer,
derefter hos Hertug Jørgen af Lyneburg , af Christian IV 1622
bleven Sorenskriver i Hedemarken, Confirmeret af Fredrik III 21.mai
1651 og deltaget i Landets Defension, idet at han selv havde begivet
sig til Grændsen, var nu 65 aar gammel og svag, havde 11
moderløse Børn, måtte erholde Morten Pedersen, der
i mange aar havde tjænt Lagmanden i Oplandene og nu i nogen Tid
været hans Lagthingsskriver og som nu var forlovet med hans
Søster måtte blive hans Fuldmektig og senere erholde
Succesion”
De 11 moderløse barna var på dette tidspunkt fra 18 til 39
år. De fleste av dem hadde forlatt hjemmet, så dette var
nok et argument som virket mot sin hensikt.
Niels hadde tidligere hatt sin svigersønn Peder Olufsen, gift
med datteren Bente Nielsdatter Muus, som sorenskriverfullmektig, men
Peder var nettopp død. Han prøvde så å
få utnevnt sin tilkommende svigersønn, lagtingskriver
Morten Petersen, som var trolovet med hans datter Agnete til sin
etterfølger som Sorenskriver.
I desember 1660 sitter en sorgtynget og gammel Niels Rasmussen Muus
på Hassel Gård i Stange og gjør et siste
forsøk på å beholde sitt sorenskriverembede. Han skrev så et brev til Kong Fredrik III
hvor han meget ydmykt ber
på sine knær om å få beholde sitt embede.
Niels Rasmussen Muus - Underskrift
Heller ikke dette brevet til Kong Fredrik III var til hjelp for Niels
og hans tid som Sorenskriver var definitivt ute. I 1661 ble han
suspendert fra sitt sorenskriverembede og deretter avsatt fra sitt
embede ved dom.
Niels begynte da å selge innbo og løsøre samt det
han eide av eiendommen Hassel i Stange. Han ville tilbake til
Danmark, men han kom ikke lenger enn til Christiania. Der han ble syk
og døde 14.desember 1663. Niels Rasmussen Muus ble gravlagt i
Christiania på lille julaften 1663.
Forklaring til
håndskriftprøver av Niels Rasmussen Muus.
En mann ved navn Iver Prip fra åra 1641-43 stiller den
31.mars 1641 en del spørsmål i 12 punkter over 4 sider til
Sorenskriver Niels Rasmussen Muus. Spørsmålene er
angående møllene og omkringliggende grunn i Vik på
Tangen i Stange. Iver Prip skriver spørsmålene på
høyre side på disse 4 arkene og Niels Rasmussen Muus
besvarer spørsmålene den 3.april 1661 ved å benytte
venstre side av de samme arkene. Her kan du se
dokumentene.
Kongehyllingsfullmakt fra Ringsaker 1648. Fram til 1660 var
Danmark og Norge formelt et valgrike, hvor riksrådet valgte
konger eller tronarvinger. Det var vanlig at valgene ble etterfulgt av
hyllinger av den nyvalgte konge/tronarving. Det ble avholdt separate
hyllinger i de ulike deler av det dansk-norske monarkiet. Ved
hyllingene i Norge var det vanlig at kongen ikke selv møtte, men
ble representert av særskilte utsendinger. I 1648 døde
Christian IV og Fredrik III ble valgt til ny konge. Til hyllingen
skulle adelen og lagmennene møte personlig. Videre skulle de
møte utsendinger som skulle representere geistligheten, byene og
landdistriktene. Utsendingene ble utpekt/valgt lokalt. Hver
representant fikk med seg en hyllingsfullmakt fra de som hadde valgt
ham. Fullmakten dokumenterte at utsendingen hadde fullmakt til å
oppre på deres vegne, og at man ga sin tilslutning til valget.
Hyllingsfullmakten fra Ringsaker 1648 er den eneste som i tilegg til
sorenskriver Niels Rasmussen Muus sin signatur også har hans
segl, dog litt utydelig. Niels sitt segl er det som stå alene
helt til venstre. Niels Muus skrev disse hyllingsfullmakter fra Hedmark
i sin helhet for hånd.
Niels Rasmussen Muus sitt brev til Kong Fredrik fra Hassel
Gård i desember 1660. Av teksten i brevet går det tydelig
fram
at det er en meget ydmyk, underdanig, sykelig og aldrende Sorenskriver
Niels Rasmussen Muus som skrev sitt brev til Kong Fredrik III. Han
fortalte om sin tjeneste hos de adelige som ung, lovpriste og sverget
sin lojalitet til Hans Majestet Kongen. Videre brukte han sine
moderløse
barn som et argument for ikke å bli avskjediget og i tillegg sin
alderdom og helse. Deretter nevnte han også sin tilkommende
svigersønn Morten Pedersen som hadde tjent lagmannen i
Opplandene i lang tid og som i det siste hadde vært hans
stedfortreder i embedet. Han viste også til sin lange og trofaste
tjeneste samt den kongelige innsettelse i embedet av Christian IV.