Niels Rasmussen Muus


NRM     NRM signatur
Niels Rasmussen Muus
Brevsegl til venstre og i tillegg hans signatur til høyre







Skrevet av:
   Bjørn Løkken, Trondheim.

Kilder:
  • Eilert Bjørkvik "Fiat med schriveren sorenskriverembedet 400 år".
  • Pastor Andreas Mørchs - Segeltegninger (beskrivelse)
  • Stange bygdebok bind II
  • Sorenskrivere i Norge 1591-1814
  • H.T. Gram
  • Bygdebok Romedal bind III
  • Riksarkivet - Oslo
  • Statsarkivet - Hamar
  • Randi Hagen
  • Wangensteens slektssider
  • Garderbøgsler på Hedmark.




Niels Rasmussen Muus
(1595 - 14.desember 1663).

Foreldre: Rasmus Nielsen Muus (1570–1657) og Bente Pedersdatter.

Gift 1.gang i 1620 med Agnethe Lisbeth Henriksdatter (1595–1628)
Gift 2.gang i 1629 med Marichen Diedrichsdatter Nøff (? - 5.november 1660)




Oppveksten.

Niels Rasmussen Muus ble født i 1595 antageligvis i Danmark eller Varberg i Sverige. På hvilket tidspunkt Niels kom til Hedmark er uvisst, men vi er kjent med at Niels som ung reiste utenlands for å skaffe seg livserfaring. På kryss og tvers i hele Muus-ætten har det vært en mengde velstående både geistlige og høytstående embetsfolk. Som ungdom var Niels først i tjeneste hos noen adelige ukjente personer for deretter i 1610 å tjenestegjøre hos Hertug Jørgen av Braunschweig-Lüneburg (Hannover). Hertugens datter var Sophie Amalie som senere ble gift med Kong Fredrik III og hun ble således Dronning av Danmark. Denne kontakten og disse erfaringene var nok et stort fortrinn hos Niels med tanke på hans videre karriere.

Sorenskriverkarrieren.

Som sønn av Dansk presteslekt var nok skrivekyndigheten på plass hos den 27 år gamle Niels Rasmussen Muus. Det kunne være så som så med skrivekyndigheten i Hedmark på den tiden. I nesten 40 år var det han som skulle være ”schrifver” (skriver) og undervise øvrige lagmenn i Hedmark. Juridisk kompetanse var heller ikke noe formelt krav for sorenskrivere på denne tiden. Det kunne være nok dersom man hadde de rette kontakter samt et mulig kjennskap til juridisk lovverk. Niels Rasmussen Muus var tingskriver i startfasen av sin karriere, men ble av Kong Christian IV beskikket til "Sorenskriver paa Hedemarken i Akershus len" den 6.juli 1622. Som 21-åring i 1616 nevnes han som tingskriver på Øvre Romerike og i Solør. I 1622 ble Niels gift med Agnete Lisbeth Henriksdatter og som sorenskriverfamilie bodde de først på Agger (Åker) Gård i Vang som senere ble adelig setegård.


NRM-segl
NRM - Hjelmvåpen

Tingreiser i Hedmark.

Niels tok fatt på sitt embede. Han var stadig på farten og reiste rundt i distriktet på tingreiser flere ganger i året. Den ene dagen kunne han skrive dommer i Vang og Furnes, tingsvitner i Løten og Hamar. Neste dag skjøte og skifteprotokoller i Stange og Romedal, og kongehyldningsfullmakter for Ringsaker så oppgavene var mange og varierte. Han fikk lønn for hver enkelt side han skrev, uavhengig av hva det var eller om det var på papir eller pergament. I forbindelse med  skifteprotokoller, måtte han bekoste papir selv og da var det om å gjøre og få plass til mest mulig på hver side. Det kan man tydelig se av de gamle skifteprotokollene. Dette var en form for akkordlønn som alle sorenskrivere hadde på den tiden. I tillegg fikk Niels også oppgjør til Sorenskrivergården avhengig av landskylden til gården Agger i Vang. På sine tjenestereiser, fra rundt 1626, benyttet Niels Muus uniform og hjelm. På hjelmen hadde han sitt eget segl (waaben). Motivet var en mus med 5 standarter. Standarter var faner/merker for hestfolket. Han hadde også et eget brevsegl til viktige dokumenter og dette inneholdt hans navn og initialer.

En velholden familie på Ottestad.

Da de hadde bodd på Agger Gård i Vang noen år, flyttet Niels og familien til Lille Hverven Gård i Stange i 1630. Litt senere gjorde Niels med stattholderens bevilling, et makeskifte med Østen Tokstad der Niels Muus overtar deler av Tokstad Gård i Stange. Tokstad var på dette tidspunkt høyere skyldsatt enn Lille Hverven, men gården var ”meget forfallen”. Gården manglet i koppskatten for 1645, så Niels hadde den skattefritt fram til da, men i 1645-46 overlot han bygselen til Kjell Steffensen Nøttestad. Tokstad Gård var for øvrig krongods og 28.desember 1632 forsøkte lagmann i Opplandene Torbjørn Torbjørnsen Skaktavl å slå kloa i Tokstad Gård. Han søkte om makeskifte med noe av kronens gods og ønsket å få Tokstad samt en liten plass under Tokstad med total skyld 3 1/5 hud. Den samme lagmann Torbjørn ble senere svigerfar til Niels Muus sin sønn Diederich Muus.

Fra gardebøxel 1630-31.

Med Welb. her. Stathollders beuilling haffuer Niells Muus sorenschriffuer offuer Hedemarkens Foegderie giort Mageschiffte med Esten Thogstad, saa at Niells Muus kommer till Thogstad och Esten igien till Lille Huerffuen, da effterdj at bemelte Thogstad megit er forfalden aff alder och forleden Aar bleff giort Regenschaffb for første Bøgxell aff Lille Huerffuen, paa min gunstig Hosbunds goede behag annammit aff dennem begge till en lidelig Kiendelsze, Penge 20 dr.

Transkribert til datidens Norsk: Med velbårne hr. stadtholders bevilling har Nils Muus, sorenskriver over Hedemarkens fogderi, gjort makeskifte med Esten Thogstad, så at Nils Muus kommer til Thogstad og Esten igjen til Lille Hverven, da ettersom at bemeldte Thogstad meget er forfallen av alder og forleden år ble gjort regnskap for førstebygsel av Lille Hverven, på min gunstig husbonds gode behag mottatt av dem begge til en lidelig (rimelig el. passende) kjennelse, penger 20 dr.

Transkribert til samtids Norsk: Nils Muus på Lille Hverven har altså byttet gård med Esten på Thogstad. At Nils måtte ha bevilling fra stadtholderen kan ha å gjøre med at Lille Hverven var krongods, noe som også bekreftes ved at det ble satt opp regnskap for førstebygdel forrige år. At både Nils og Esten må betale 20 daler hver, kan ha å gjøre med at Nils ikke hadde betalt førstebygselen for fjoråret, og at Esten som nå overtok Lille Hverven, betalte førstebygsel for inneværende år.

Fra ca 1634 skulle hver sorenskriver få bo på utlagte embedsgårder, men det er uvisst om Niels benyttet seg av dette. I 1646 flyttet familien Muus til gården Frøberg i Furnes hvor de bodde til 1648. Senere flyttet familien Muus til Hassel Gård i Stange. På denne tiden var Niels Muus en meget velholden mann og bekostet blant annet deler av altertavlen i Ottestad kirke. Deres navn står fortsatt skrevet bak på denne altertavlen i Ottestad kirke og denne inskripsjon er vel bevart den dag i dag.


Altertavle     Alertavle
Altertavlen i Ottestad Kirke - Hedmark


Kongelig ansettelse.

Den 5.august 1630 fikk Niels Muus tilsagnet om å beholde det Sorenskriveri i Hedmark han i lang tid hadde betjent, gjennom kongelig ”konfirmasjon” av sin stilling fra Kong Christian IV. Stillingen skulle han få beholde under den forutsetning av at det ikke kom klager på ham eller hvordan han utøvde sitt embede.

”Christian IV Gjør alle vitterligt at eftersom Niels Rasmussøn Muus, sorenskriver udi Akershus Len paa Hedemarken, underdanigst af os haver været begjærendes, vi hannem naadigst ville bevilge forne Sorenskriveri, som han en Tid lang haver betjent, at maatte beholde og ikke af at sættes, al den Stund og saa længe ingen Klage kommer over hannem og (han) ellers forholder sig, som det sig bør, da have vi af vor synderlige Gunst og Naade naadigst bevilget forne Niels Rasmussønn Muus, at han samme Sorenskriveri paa forne Hedemarken maa beholde og for alt Feilfrift for: og forvalte og ikke af hannem kommer og (han) ellers forholder sig som det sig bør. ”

Kronborg 5 aug.1630 .


Det manglet ikke klager på Sorenskriver Niels Muus. De var nærmest utallige og i 1649 søkte han forgjeves om forflytning til Bragernes i Drammen, men dette ble ikke innvilget. I 1651 fikk han også kongelig konfirmasjon på sin stilling, denne gang fra kong Fredrik III, til tross for alle klagene han fortsatt hadde hengende over seg. Det gikk mange rykter, men få visste hva klagene gikk ut på. Noen av ryktene var teorier om økonomiske misligheter mens andre om at et barn var født utenfor ekteskap. Svigersønnen Peder Olufsen var i mange år Niels sin fullmektig og fungerte gjentatte ganger som konstituert sorenskriver i Hedmark ved siden av å være gårdbruker fra sin bopel i Stange. Det samme var også Morten Petersen som var forlovet med Niels sin datter Agnete.

De siste tunge år.

Tunge år fulgte deretter Sorenskriver Muus som på tross av klagene fikk sitte i sitt embede. Hans kone gjennom 30 år Marichen døde og selv kjente han alderdommen sige på med sine 65 år. Etter dette begikk Niels flere uregelmessigheter i sitt embede. Den 5.februar mens sønnen Diedrich fortsatt er i København, skriver han et støttebrev for faren til Kong Fredrik III for å forhindre avskjeden.

”Faderen Niels Muus paa Hassel, der havde været i Tjeneste først hos nogle adelige Personer, derefter hos Hertug Jørgen af Lyneburg , af Christian IV 1622 bleven Sorenskriver i Hedemarken, Confirmeret af Fredrik III 21.mai 1651 og deltaget i Landets Defension, idet at han selv havde begivet sig til Grændsen, var nu 65 aar gammel og svag, havde 11 moderløse Børn, måtte erholde Morten Pedersen, der i mange aar havde tjænt Lagmanden i Oplandene og nu i nogen Tid været hans Lagthingsskriver og som nu var forlovet med hans Søster måtte blive hans Fuldmektig og senere erholde Succesion”

De 11 moderløse barna var på dette tidspunkt fra 18 til 39 år. De fleste av dem hadde forlatt hjemmet, så dette var nok et argument som virket mot sin hensikt. Niels hadde tidligere hatt sin svigersønn Peder Olufsen, gift med datteren Bente Nielsdatter Muus, som sorenskriverfullmektig, men Peder var nettopp død. Han prøvde så å få utnevnt sin tilkommende svigersønn, lagtingskriver Morten Petersen, som var trolovet med hans datter Agnete til sin etterfølger som Sorenskriver. I desember 1660 sitter en sorgtynget og gammel Niels Rasmussen Muus på Hassel Gård i Stange og gjør et siste forsøk på å beholde sitt sorenskriverembede. Han skrev så et brev til Kong Fredrik III hvor han meget ydmykt ber på sine knær om å få beholde sitt embede.

NRM signatur
Niels Rasmussen Muus - Underskrift

Heller ikke dette brevet til Kong Fredrik III var til hjelp for Niels og hans tid som Sorenskriver var definitivt ute. I 1661 ble han suspendert fra sitt sorenskriverembede og deretter avsatt fra sitt embede ved dom. Niels begynte da å selge innbo og løsøre samt det han eide av eiendommen Hassel i Stange. Han ville tilbake til Danmark, men han kom ikke lenger enn til Christiania. Der han ble syk og døde 14.desember 1663. Niels Rasmussen Muus ble gravlagt i Christiania på lille julaften 1663.

Niels Rasmussen Muus og hans familie.

Niels var gift 2 ganger og fikk mange barn. Dette kan du lese mer om på historiesiden hvor etterslekten til Niels Rasmussen Muus presenteres.





Forklaring til håndskriftprøver av Niels Rasmussen Muus.
  • En mann ved navn Iver Prip fra åra 1641-43 stiller den 31.mars 1641 en del spørsmål i 12 punkter over 4 sider til Sorenskriver Niels Rasmussen Muus. Spørsmålene er angående møllene og omkringliggende grunn i Vik på Tangen i Stange. Iver Prip skriver spørsmålene på høyre side på disse 4 arkene og Niels Rasmussen Muus besvarer spørsmålene den 3.april 1661 ved å benytte venstre side av de samme arkene. Her kan du se dokumentene.
  • Kongehyllingsfullmakt fra Ringsaker 1648. Fram til 1660 var Danmark og Norge formelt et valgrike, hvor riksrådet valgte konger eller tronarvinger. Det var vanlig at valgene ble etterfulgt av hyllinger av den nyvalgte konge/tronarving. Det ble avholdt separate hyllinger i de ulike deler av det dansk-norske monarkiet. Ved hyllingene i Norge var det vanlig at kongen ikke selv møtte, men ble representert av særskilte utsendinger. I 1648 døde Christian IV og Fredrik III ble valgt til ny konge. Til hyllingen skulle adelen og lagmennene møte personlig. Videre skulle de møte utsendinger som skulle representere geistligheten, byene og landdistriktene. Utsendingene ble utpekt/valgt lokalt. Hver representant fikk med seg en hyllingsfullmakt fra de som hadde valgt ham. Fullmakten dokumenterte at utsendingen hadde fullmakt til å oppre på deres vegne, og at man ga sin tilslutning til valget. Hyllingsfullmakten fra Ringsaker 1648 er den eneste som i tilegg til sorenskriver Niels Rasmussen Muus sin signatur også har hans segl, dog litt utydelig. Niels sitt segl er det som stå alene helt til venstre. Niels Muus skrev disse hyllingsfullmakter fra Hedmark i sin helhet for hånd.
  • Niels Rasmussen Muus sitt brev til Kong Fredrik fra Hassel Gård i desember 1660. Av teksten i brevet går det tydelig fram at det er en meget ydmyk, underdanig, sykelig og aldrende Sorenskriver Niels Rasmussen Muus som skrev sitt brev til Kong Fredrik III. Han fortalte om sin tjeneste hos de adelige som ung, lovpriste og sverget sin lojalitet til Hans Majestet Kongen. Videre brukte han sine moderløse barn som et argument for ikke å bli avskjediget og i tillegg sin alderdom og helse. Deretter nevnte han også sin tilkommende svigersønn Morten Pedersen som hadde tjent lagmannen i Opplandene i lang tid og som i det siste hadde vært hans stedfortreder i embedet. Han viste også til sin lange og trofaste tjeneste samt den kongelige innsettelse i embedet av Christian IV.