Gamle Tyse Prestegård




 
Gamle Tyse Prestegård
Gamle Tyse Prestegård

Tyse grenser til Økland i øst, Haga og Sævarhagen i syd, Hystad og Ådland i vest, Tveita, Lundemannsverk og Lunde i nord.

Det gamle tunet på Tyse lå på Tysehaugen, nord for dagens prestebolig.

Tidligere lå prestegården på Nedre Ådland, men det var i 1648 da Bernt Orning fikk ”kongelig sanction” på makeskiftet nedre Ådland mot Tyse at Tyse overtok som prestegård. Samtidig var det et skifte av prest på Stord og den nye presten, Peder Olsen Svegning, likte svært dårlig at prestegården ble flyttet til Tyse. Presten skrev:

Nedre Aaland er ved søen och tæt ved kirken, har saugsted och quernstøe, elv och bæk, fiskeri, skibshafn och ladested for døren, medens Tysen er saa langt tilfjelds, at om nattetid i mørke och ellers om dagen i regn, slud, frost och haalke er det umulig for en som bedaget och skrøbelig er at komme enten selfer hiem eller føre tilhuse hvad fornødent er. Den hafer ikkje nærmere vand om vinteren eller sommeren i frost och hede, end det som kiøres langveis ra, som baade mennesker och best skal bruge. Ulige er de ogsaa i avel och fægang. Medens Nedre Aalnd har sit queg i tvende skifte och beder hiemme ved døren hele sommeren, ganske adskildt fra andre, maa Tysen langt op i fjeldet en 3 fierding vei, hiemme er det næsten intet hevebede, och al dens beding er felles med andre.

Da Didrick Nielsen Muus ble sogneprest på Stord i 1686 var det på Tyse han og hans kone, Maren Skaktavl, bosatte seg. 


Senere ble den gamle prestegården erstattet med en ny.


Tyse Prestegård