Stord Kirke





Stord Kirke
Stord middelalderkirke



Middelalderkirken på Stord

Middelalderkirken lå på samme sted som den nåværende kirken, på et ness som stikker ut i sjøen på nordsiden av bukten som danner innseilingen til Leirvik. Nesset tilhørte opprinnelig gården Nedre Årland som var prestegård i middelalderen.

Kirken var bygget av stein og hadde rektangulær planform. Lengden, koret medregnet, oppgis i 1686 til 35 ¼ alen (ca. 22 m). I 1721 omtales den som "een skiøn, stoer muured Kirche, foruden Taarn, bygt udj een Lengde". Lengden oppgis til 34 alen (ca. 21.4 m.) og bredden til 18 alen (ca. 11.3 m). Den hadde også et våpenhus av tømmer som var 6 alen (ca. 3.8 m.) i kvadrat, og et stigehus på nordsiden. I 1714 nevnes en tiendebod, "ved kirchen Bestaaende".

Kirkens rektangulære form antyder at den kan ha vært bygget relativt sent i middelalderen, kanskje omkring år 1300. I så fall må den ha erstattet en eldre kirke. Alternativt kan den ha blitt utvidet på denne tid ved at koret ble ombygget så det fikk samme bredde som skipet. Ennå i 1665 hadde den et tårn i form av en takrytter, men det var da "gandsche V-døchtig, huilchet wil afftages och steden igien med goede bord tilluches". Ved samme anledning ble et nytt sutak "aff døchtige Kiøbmandsboer" lagt "offer ald Kirchen offuen paa det som nu ligger". I 1659 ble den store klokken tatt ned fordi "Klochehoffuedet och Bielcherne som Klochen gich udj" var ganske forråtnet. En "Muurleger som Klochen gaar udj" måtte også repareres og bindes til tårnet "med en deell smaa bielcher, huilchet bleff befestiget med 4 Jern Bolter". Etter at tårnet var revet, ble klokkene hengt opp under taket innenfor kirkens vestgavl. "En Dør for Klochen i vestre bryst paa Kirchen" ble åpnet i 1690-92. I 1667 ble taket tekket med panner som ble hentet i Bergen. Det ble lagt "Oplengere paa det gamble tag, som Legterne bleff Slagen paa". Murmester Jens Willumbsen (sic) fra Bergen drillet hull i pannene og la dem i kalk, monterte kjøler og vindskier og spikret dem fast. Thomas Smed forlenget to fløystenger og fikk dem staffert. Det var også utgifter "til øhl een tid effter Anden naar di store Kirchestiger schulle opsettes, fløttes och igien Needtagis".

Stord Kirke ca 1900

I 1674 blåste kjølen av kirken. Kirkevergene hadde ifølge et innskutt notat i kirkeregnskapet, datert 12. sept. 1685, unnlatt å reparere taket, så bygningen var "kommen udj saa stor brøstfeldighed at den schade Kirchen - - - - har tagen iche med mange penge kand restitueris". Ved stiftskriver Garmanns besiktigelse i 1686 noteres at ti av de store sperrene var ganske forråtnet, men man håpet å unngå å rive hele taket. Årsaken til takets brøstfeldighet var de to store fløyer som ikke hadde vært tilstrekkelig festet til taket. Våpenhuset var også "Gansche af Storm nedblest" og måtte repareres.

Didrick Nielsen Muus som ble sogneprest på Stord i 1686 og flyttet hit med sin kone Maren Skaktavl. En av hans første gjøremål ble å starte reparasjonsarbeid på kirkebygget og i 1687/88 ble taket og våpenhuset reparert. Stiftskriveren bekostet 1000 "Bremer Pandesteen", samt spiker, "12 Kiøhlancher med sine spiger" og en våg jern som ble brukt til "Windschie winchler". Byggmester Oluf Bysemb (fra Bysheim på Osterøya) og hans medarbeidere fikk 38 rdl. 3 ort for å reparere taket "hvilchet gansche ofuer ald Kirchen med Sperverch alt. maatte nedrifvis, igien det at opsette og suteche". Murmester Jens Willumssen fra Bergen fikk 32 rdl. for å pannetekke kirken og kalkslå den innvendig og utvendig.

I tiden frem til kirken ble solgt i 1720-årene, ble den jevnlig vedlikeholdt. Nye glassruter måtte ofte innsettes i vinduene, men bortsett fra "It stoer Windue i Kirche Muren" nevnes i 1658-61, omtales ikke vinduenes form og plassering. Vindusluker med "oplenger som de gaar udj" og "Blocher at ophisse lugerne med" nevnes i 1711-13.


Interiør

Hva kirkens interiør angår, nevnes "Stollerne, Needen och offuen i Kirchen" i 1668-70. De ble forsynt med nye "forstycher och eendeel døre som war i støcher". I 1687-89 ble stolene "udj Kirchen og Choret" forbedret. Ved samme anledning nevnes lemmen i kirken. I regnskapene 1702-04 nevnes at to "nedfaldne qvindfolchstole" igjen må oppsettes. I 1696-98 må det settes opp "en Pille under Pulpetuet i steden for den som var forraadnet". Bendixen (1904) forteller at det var "et slags standerværk" (en korskillebrystning) mellom kor og skip, og et lite, nyere galleri på korets ene side.


Inventar

Kirkens alterplate i form av en helle på 165 x 90 cm med relikviegjemme i midten, ble funnet under utgravning for kapellet under koret i den nåværende kirke. Relikviegjemmet dannet en grunn forsenkning på 24 x 17 cm i midten av platen. Midt i forsenkningen var det en mindre fordypning for selve relikvien på 10 x 8 cm. Dybde 3 cm. Alterplaten ligger nå på kapellets alter.

I Bergens museum finnes en pulpiturbrystning og deler av en prekestol som etter alt å dømme stammer fra Stord kirke. Deler av et epitafium er også tilskrevet kirken¹.

¹) Einar Lexow (1931) skriver: "I Bergens Museums protokoller finnes ingen opplysninger om dette panel (pulpiturbrystningen) og heller ikke om de øvrige bruddstykker, med én enkelt undtagelse, idet det ene hjørneskap er innkjøpt fra Hellstrøm i Stavanger i 1887, med oplysning om at det er "udført eller sammensat af Dele af et udskaaret Galleri fra en Kirke paa Storøen"". Ola Høyland (1972) referer et herredstyrevedtak fra Stord herredstyre 12. november 1879: "Referedes en skrivelse fra skolebestyrer Bendixen om at en del i kirken henstaaende gamle udskjæringer fra den gamle kirke maatte blive enten opbevarede paa et andet sted eller overladte til Bergens Museum. I anledning heraf besluttedes: Omhandlede gamle sager overdrages til Bergens Museum". Bendixen selv skriver: "Til Bergens musæum blev indsendt nogle malede stykker fra kirken. Med sikkerhed kan de ikke identficeres. Men sandsynligvis er dette et stort furupanel - - -." (Bendixen 1904 s. 272f.). Når det gjelder epitafiets proveniens, se Sæverud 1979 s. 260f. Sæverud konkluderer med at epitafiet sannsynligvis har tilhørt Stord kirke.

Pulpiturbrystning. 1623. Brystningen (B.M. kat nr. NK 2) består av fire fag i ramverkskonstruksjon. Et femte fag (NK 157) hører sannsynligvis til brystningen. Hvert fag er bygget opp med et høyt nedre smalfelt, storfelt med portalmotiv i fyllingene og et øvre smalfelt utformet som et klassiserende bjelkeverk med arkitrav, frise og konsollbåret kronlist. Fagenes storfelt er skilt av herme- og karyatidepilastre. Pilastrene står på høye postamenter som danner skiller mellom innskriftsfeltene som nedre smalfelt er delt inn i. Øvre smalfelts frise er på tilsvarende måte inndelt i skriftfelt, skilt av konsollene som bærer kronlisten. Storfeltets påstiftede portalmotiv er innrammet av knekket listverk og smale vinger. I portalåpningen er innsatt relieffer av fire kvinnelige skikkelser som symboliserer dydene. 1) Justitia med vektskål, 2) Caritas med barn, 3) Spes som holder den ene hånden mot hjertet og 4) Fides med kors. Over portalåpningene er innsatt overstykker som krones av englehoder flankert av lave obelisker. Postamenter, pilasterskaft og portalmotiver er dekorert med rankeliknende, symmetrisk utformede motiver i flatskurd. Innskriftsfeltene over storfeltene har delvis utviskede innskrifter som navngir kvinneskikkelsene. Innskriftsfeltene under storfeltene har delvis utviskede innskrifter, bl.a. årstallet 1623 som antakelig angir året da pulpituret ble oppsatt i kirken. H. 118 cm. L. 218 cm.

Prekestol. 1623. To sider av en prekestol, brukt som frontsider i to hjørneskap, det ene på Bergens museum (Kat.nr. NK 2), det andre i privat eie. To hermepilastre (Kat.nr. NK 199 g-h). Krigerfigur (Kat.nr. NK 199 f).

De to hjørneskapenes frontsider har en utforming som er identisk med pulpiturfrontutformingen, bortsett fra hermepilastrene som flankerer skapfronten og som opprinnelig må ha stått på prekestolens hjørner. Hermepilastrenes skaft er mer plastisk utformet med bl.a. frukter, enn skaftene på pilastrene som pryder pulpiturbrystningen. Skapfronten som er i Bergens museum, har i portalfeltet en allegorisk fremstilling av Fortitudo i form av en stående kvinne som holder rundt et søylefragment. Nedre smalfelt har en malt innskrift KNUD GYLDENSTIERNE S.H. SOPHIA LINDENOW. Innskriften identifiserer siden som tilhørende prekestolen, idet biskop Neumann i 1826 omtalte prekestolen slik: "Prædikestolen er ziret med mange allegoriske Figurer, og i sin Tid bekostet tilligemed Pulpituret af præsten Peder Aalborg. Paa en af Prædikestolens Sider findes Navnene Knud Gyldenstjerne og Sophia Lindenow - - - - med begges Vaabener". (Budstikken VII, sp. 339). H. 118 cm. Br. 50 cm.

De to hermepilastrene (kat.nr. NK 199 g-h) er av samme type som pilastrene som flankerer skapfronten, og må sannsynligvis også ha tilhørt prekestolen. Deres baksider har loddrette innsnitt som viser at de har stått på prekestolhjørnene (Sæverud 1979 s. 122). Den ene bærer et våpenskjold med en syvtakket stjerne (Knut Gyldenstjernes våpen), den andre et våpenskjold med en arm som kommer ut av en sky og som holder en fakkel, tre åleliknende fisker og nederst, et timeglass (presten Peder Ålborgs våpen). H. 64 cm.

Krigerfiguren (kat.nr. NK 199 f) er frittstående på liten sokkel. Kriger i rustning med kappe, hjelm og fjærbusk. Den ene armen er avskåret, i den andre hånden holder han delvis ødelagt våpenskjold med malt innskrift CM over S. H. 88 cm.

Fra Stord kirke stammer visttnok også toppstykket og to par vinger fra et epitafium (kat.nr. NK 199 a). Toppstykket er bygget opp med en profilert fotlist, et midtre billedfelt flankert av to hermepilastre og vinger, og over billedfeltet klassiserende bjelkeverk kronet av en gavl i form av en kvinnebyste som bærer en konsoll på hodet og flankeres av to kraftige volutter. Billedfeltet har en malt fremstilling av Kristi gravleggelse. Det innrammes av en bred, profilert ramme. De flankerende hermepilastrene har nederst masker og kartusjer. Vingene karakteriseres av flatklemte volutter, "ertebelger" og fabeldyr. Bjelkeverket over billedfeltet har i frisefeltet innskriften MORS XPI, VITA NRA. (Kristi død, vårt liv).

Et par vinger (kat.nr. NK 199 b-c) må ha tilhørt epitafiets hovedfelt. De har to kvinnetorsoer som nederst går over i svungne haleliknende partier dekorert med masker. Forøvrig har vingene samme dekor som toppstykkets vinger; flatklemte volutter, treflikede blader og "ertebelg-volutter". H. 63.5 cm.

Et par knekter (NK 199 d-c) må ha stått i hjørnene mellom epitafiets hovedfelt og et noe smalere innskriftsfelt under hovedfeltet. De er dekorert med beslagornamenter, flatklemte volutter og to fabeldyr med fuglehoder, vinger og slangeliknende, buktende kropper. H. 44.5 cm.

1600-årenes alterkalk, disk, oblateske og dåpsfat finnes i den nåværende kirke (se nedenfor). Det samme gjelder kirkeklokken. Kirkeregnskapenes inventarlister nevner i tillegg en liten sognebudskalk som veide 7 ½ lodd og et silkesydd, flammet tørkle til å legge over kalk og disk. Dessuten eide kirken et gammelt alterklede "af grønt indsprengt uldet tøj", to gamle og en ny alterduk, en gammel messehagel og en ny av "carmesin brunt Fløiel med gull Possementer" anskaffet 1707. I tillegg kom to messeserker. I kirkeregnskapets inventarliste nevnes også to store malmstaker, kjøpt for den gamle tjærekjelen. Det er usikkert om disse stakene er identiske med kirkens nåværende alterstaker (se nedenfor).

Av bøker fantes en gammel bibel C3die in folio, muligens den samme som bokbinderen ble betalt for "at indbinde och beslaa" i 1672. En Rechsini (Resini) bibel fantes hos sognepresten. I tillegg fantes en ny kirkerituale in quarto og en ny alterbok in octavo, begge anskaffet 1687-89, en gammel alterbok og en graduale som ifølge Andreas Christies opptegnelser (1776) stammet fra 1606 og inneholdt latinske salmer. Bak i boken var innført en bededagssalme diktet av sogneprest Peder Aalborg. En ny graduale in folio ble innkjøpt i 1700. Videre eide kirken en passionale, en Luthers postil og en gammel salmebok. Andreas Christie nevner også at der fantes en "Communion Bog af forrige seculum".

Kirkens rituelle kar og paramenter ble oppbevart i en kiste med lås for. En lyskiste ble anskaffet i 1673.

Stord kirke med gårdene Nedre Eskeland, Nedre Kyvik og Søre Tveita ble i 1724 solgt til oberstløytnant Hans Fredrik Green. Green solgte kirken og gårdene til toller Rasmus Krag omkring 1750. Krag solgte ut gårdene hver for seg og la en tredjedel av kirkens verdi inn under hver gård slik at gårdene i fellesskap eide den frem til 1854 da den ble solgt til "Storøens sogn".



Kirken fra 1857

Allerede i 1853 forelå tegninger til en ny kirke på Stord, utarbeidet av cand. theol. Andreas Grønning, Bergen. Tegningene ble godtatt av kommunestyret i april samme år, og i mars 1854 av Kirkedepartementet. Da Andreas Grønning døde i 1854, ble oppgaven med å lede byggearbeidene overdratt arkitekt Frederik H. Stockfleth, Bergen. Etter pinse 1855 ble gamlekirken revet. Den nye kirken sto ferdig i 1857 og ble innviet 6. september.

   

Kirken ble bygget av teglstein som etter planen skulle være "Christiania Slotsten", men da slik stein ikke kunne skaffes, ble vanlig teglstein brukt i steden. Denne var for lettbrent og tålte ikke det værharde klimaet. I 1864 ble det derfor, etter forslag fra arkitekt Franz. W. Schiertz, bestemt at hele kirkebygningen skulle innkles med en bordkledning utenpå murverket. Det ble gjort samme år, og slik sto den til den ble restaurert i 1955-57 under ledelse av arkitekt Torgeir Alvsaker. Før restaureringen ble grunnen under koret utgravd i 1953-54 og et nytt gravkapell bygget. Kapellet ble vigslet våren 1954.

    

Om du vil se mer av Stord Kirke, kan du ta en titt på deres egen videopresentasjon